Myndigheter som dobler investeringer i helseteknologi kan forvente det tre-dobbelte i verdi tilbake, Ifølge OECD.
Rapporten “Health in the 21st century” fra (OECD) i 2019 maler et dystert bilde av digitalisering i helsesektoren. Kort fortalt anslår rapporten at helsesektoren ligger to tiår bak andre sektorer som bank og handel når det kommer til det å dra nytte av det digitale mulighetsrommet.
Det er åpenbart at store ressursmengder kunne vært spart med en mer pro aktiv tilnærming.
Gjennomsnittlig er 5 prosent av helsebudsjettene i OECD området satt av til digitalisering. Rapporten anslår likevel at ved å doble dette beløpet vil man få tre ganger tilbake i form av kostreduksjon, tidsbesparelser og for ikke å pasienttilfredshet.
Interessert i hvordan teknologi påvirker fremtidens helsetilbud? Ikke gå glipp av vårt digitale alternativ til den politiske uken i Arendal onsdag 12. august. Få med deg webinaret her eller på LinkedIn.
Smart bruk av data, IoT, analyse gjennom AI og skybaserte systemer er verktøy som kan gjøre pasienter mer tilfreds med helsetilbudet, og i tillegg lette byrden på skattebetalerne.
En bedre ressursfordeling vil i tillegg gjøre leger og sykepleiere i stand til å bruke mer av tiden sin på det aller viktigste, pasientene deres.
Selv om mye arbeid gjenstår har noen land allerede prøvd seg frem og opplevd hva nye teknologier fører med seg i helsesektoren. Under ligger noen eksempler om hvordan nye teknologier brukes til å gjøre samfunnet sunnere.
I 2018 satte vi og Espoo kommune i Finland i gang et prosjekt hvor vi predikerte fremtidige helsebehov hos de 250 000 inbyggerne i kommunen. Eksperimentet kombinerte data fra social, helse og tidlig utdanning fra hele befolkningen mellom årene 2002-2016.
Gjennom å analysere denne datamengden kunne man så identifisere nye preventive metoder og endre det offentlige tilbudet Espoo-innbyggerne fikk, for eksempel til å forebygge sosial eksklusjon. Med støtte fra AI og dataanalyse kan nye tilbud utvikles.
Sosial og helsearbeidere kan også bruke AI i det daglige arbeidet for å fatte bedre beslutninger. Dette er et eksempel på en gryende bruk av AI for å planlegge et mer proaktivt helsetilbud.
Siden 2014 har Lillehammer kommune i samarbeid med oss brukt autmoatiserte roboter til medisin dispensering som et tiltak for å forbedre tilbudet i sykehjem og hjemmehjelpstjenesten og sørge for at brukerne får riktig medisin til riktig tid.
Nå har robotene blitt integrert med det norske Gerica systemet for medisinske data levert av TietoEVRY. Denne integrasjonen gjør automatisering smidigere og frigjør tid til sykepleiere så de kan fokusere på viktigere oppgaver.
Tekniske varsler fra robotene som “medisin levert» og «medisin ikke levert» blir automatisk logget i journalsystemet før det videresendes til appen de ansatte hjemmetjenesten bruker.
Lillehammer har hatt 26 medisin-roboter i bruk under testperioden for prosjektet. Nå er de klare for å øke antallet. Mellom 80 og 100 brukere er kartlagt og målet er å rulle ut 70 medisin-roboter i løpet av sommeren 2020.
I fremtiden vil det være færre ansatte til å jobbe i eldreomsorgen. Samtidig vil kommunene i større grad tilby hjelp til eldre i deres eget hjem.
I 2020 startet TietoEVRY et innovasjonsprosjekt sammen med de to svenske kommunene Malmø og Kristianstad. Målet var å se nærmere på hvordan man kan innføre digitale hjelpemidler i hjemmene til de eldre. Dette ble gjort gjennom den stemme-aktiverte assistenten «Florence».
Målet var å bruke teknologi til å understøtte de ansatte og brukere med fokus på tre områder:
Første fase av testperioden ble ferdigstilt i April 2020. Så langt er «Florence» kun en prototype og vi er spent på å videreføre undersøkelser om hvordan vi kan forbedre hjemmetjenesten for kundene våre og deres brukere.