Administrative utfordringene for lærere og skolepersonale har økt kontinuerlig. For en smidig digitalisering av skolen er et velfungerende og prisgunstig digitalt utdanningssystem derfor svært viktig.
Digitaliseringen av skolen har pågått lenge og har ført til en rekke forbedringer for både lærere, annet skolepersonale, elever og foresatte. Men de moderne digitale verktøyene har fremdeles et stort og uutnyttet potensial.
Det finnes blant annet muligheter til å frigjøre tid til undervisning. Allerede i 2013 pekte det svenske Utbildningsdepartementet i et promemoria på at «lærernes arbeidsoppgaver har økt øver tid». Det ser ikke ut til å ha blitt spesielt mye bedre siden da, for året etter viste en annen undersøkelse fra det svenske Skolverketat lærerne bare bruker drøyt 30 (!) prosent av arbeidstiden på undervisning.
Da det svenske Lärarförbundet spurte sine medlemmer, mente nesten ni av ti grunnskolelærere at arbeidsbelastningen var for høy. De pekte på at det først og fremst var administrasjon og tilleggsoppgaver som stjal tid fra planlegging og utvikling av undervisningen. Hele åtte av ti mente at de ikke rakk å planlegge timene så godt som de ønsket.
En like stor andel, åtte av ti lærere, oppga i en annen undersøkelse som Lärarförbundet har fått gjennomført, at mengden administrative oppgaver de måtte håndtere, hadde økt de siste fem årene. Undersøkelsen ble gjennomført i 2017. Enda flere mente at de også hadde fått flere arbeidsoppgaver fra skoleledelsen eller staten, for eksempel i form av individuelle utviklingsplaner eller utvidede kunnskapskrav i læreplanen.
Endringer i karaktersystem og kunnskapskrav løftes også frem som en av grunnene til at lærerne har fått økt arbeidsbelastning, i en utredning som ble presentert for den svenske regjeringen i fjor – det kreves stadig mer dokumentasjon for å foreta vurderinger og sette karakterer.
En måte å møte denne utfordrende situasjonen på er å øke digitaliseringen – forutsatt at det skjer på riktig måte. Digitale verktøy kan nemlig være svært effektive når det gjelder å håndtere visse oppgaver knyttet til administrasjon og dokumentasjon.
Presset på skolen kommer også fra en annen kant. Forsker Tom S. Karlsson peker på det han kaller en «kundifiseringsprosess», som innebærer at myndighetene vil se på medborgerne som kunder for på den måten å forsterke følelsen av medborgerinnflytelse. Dette gjør at medborgerne begynner å se på seg selv som kunder av staten, og begynner å stille helt andre krav til blant annet utdanning.
Ifølge en undersøkelse fra Lärarnas Riksförbund har sju av ti lærere opplevd at foreldre har forsøkt å påvirke undervisningen. Litt over halvparten av lærerne, 54 prosent, oppga at det har hendt at foreldre har forsøkt å påvirke lærerne dersom forslagene deres ikke ble akseptert.
Det er åpenbart at foreldre har fått atskillig mer å si når det gjelder skolen. Den nye generasjonen skoleforeldre har vokst opp med IT som en naturlig del av hverdagen, og de forventer derfor velfungerende digitale kommunikasjonskanaler i barnas skolemiljø.
I dag er en rekke slike løsninger på plass, men det er også mulig å komme foreldrene mer i møte ved å bruke de beste tilgjengelige digitale verktøyene.
Den svenske regjeringen har i forskjellige sammenhenger fastslått at «Sverige skal være best i verden på å utnytte de mulighetene som digitaliseringen gir», blant annet i forbindelse med at den presenterte en nasjonal digitaliseringsstrategi for skolevesenet for noen år siden.
I strategien står det blant annet uttrykkelig at «digitaliseringen skal brukes for å forenkle personalets arbeidssituasjon når det gjelder undervisning og administrasjon».
Med andre ord: Å frigjøre tid og la skolepersonalet drive mer med det de synes er viktig. Det handler om å gi lærerne mer tid til undervisning, men også om å forenkle hverdagen for annet skolepersonale ved å dra nytte av digitale løsninger som reduserer den administrative byrden.
Mange skoler forteller at de har hatt stor nytte av de digitale verktøyene de har fått tilgang til, men det er samtidig et ønske om å forbedre situasjonen. I en undersøkelse gjennomført av Lärarnas Riksförbund i begynnelsen av 2020 fremgår det at det er en utbredt misnøye blant lærere med tanke på hvor langt digitaliseringen har kommet, og hvordan den fungerer. Mer enn hver tredje lærer oppgir blant annet at de ikke har de digitale verktøyene de trenger i jobben.
Det er ingen tvil om at det satses stort på digitalisering i skolen. I 2019 var det svenske skolevesenets investeringer i utdanningsteknologi på nærmere fire milliarder kroner, ifølge en rapport fra bransjeorganisasjonen Swedish Edtech Industry. I dette beløpet inngår kostnader for maskinvare, administrasjon og undervisning.
Samtidig er det verdt å merke seg at dette utgjør rundt 1,3 prosent av det svenske skolevesenets samlede kostnader. Og at innkjøp av maskinvare står for rundt to tredeler av investeringene.
Vår oppfatning er at 1,3 prosent er et relativt lavt tall, både sammenlignet med andre sektorer og ut fra et internasjonalt perspektiv. Her kan det ligge en verdi i å øke investeringene. Selv om penger ikke alltid løser problemene, mener vi at det er grunnlag for å hevde at det bør investeres ytterligere i digitalisering for å skape rom for mer tid sammen med elevene. Ikke minst med tanke på den økende kompleksiteten og de høye kravene til sikkerhet som finnes i skolen.
Vi leverandører arbeider hardt med effektivisering via standardisering, for eksempel i grensesnittene ved å introdusere SS 12000, men også ved til en viss grad å definere felles begreper i arbeidet med Edtech-kartet i Swedish Edtech Industry.
Det gjelder også å være bevisst på at det ikke handler om å innføre en hvilken som helst digital løsning. Det understreker det svenske Skolverket i sin rapport «Digitaliseringen i skolan». Der løfter de frem at en del digitale systemer, som blant annet skal koordinere og dokumentere i skolen, har skapt administrativt arbeid som motvirker formålet – «i stedet for å effektivisere prosesser brukes det mer tid på administrasjon».
Det samme har regjeringen konstatert. I den nasjonale strategien fastslås det at dårlige digitale verktøy risikerer å føre til økt administrativ byrde for og ta verdifull tid fra skolepersonalets hovedoppgaver.
Vi mener at man må starte med å sikre effektivitet og fleksibilitet i prosesser og kommunikasjon. Riktig informasjon skal være tilgjengelig når og hvor den trengs – med full sikkerhet og så automatisert behandling som mulig. I tillegg er det viktig at alle som er involvert i skolens virksomhet – inkludert foresatte – får en god opplevelse og en enklere hverdag gjennom kommunikasjonsløsninger som forenkler interaksjonen mellom myndigheter, skole og hjem.
Det gjelder derfor å velge løsning nøye. Med riktig valg vil hverdagen i skolen bli enklere for alle.