Det er essensielt å implementere reguleringer som balanserer teknologisk fremskritt med etisk ansvarlighet.
Eksisterende regelverk klarer ikke å dekke alle potensielle bruks- og misbruksmuligheter for kunstig intelligens (KI), noe som gjør det vanskelig å sikre etisk og ansvarlig bruk. Da EU lanserte sin AI Act, fulgte det med en inndeling av KI-bruk i risikoklasser og relaterte rapporteringskrav for alle som skal utvikle verktøy med kunstig intelligens, eller bruke det i en profesjonell sammenheng («AI deployers»).
En vurdering av relevant EU-risikoklasse for KI-bruk kan baseres på kategoriseringer fra EU, men det individuelle risikobildet er veldig avhengig av konkret bruksområde. En slik vurdering og de relaterte dokumentasjonskravene er veldig krevende, særling for mindre aktører.
En slik tilnærming til regulering kan se ut bra på papiret, men har begrenset påvirkning på faktisk KI-utvikling. Noe som gjør det ineffektivt å håndtere teknologiens raske utvikling og spredning. Å regulere KI med tradisjonelle metoder kan sammenlignes med å bruke en «jordfreser» for å løse et teknologisk problem – det er ganske enkelt ikke passende.
Vi trenger en ny tilnærming som tar høyde for teknologiens dynamiske natur og som kan tilpasses etter hvert som KI-teknologi og bruksområder utvikler seg.
Vi må skifte perspektiv fra kontroll til verdiskaping i reguleringen av generativ KI. I stedet for å fokusere utelukkende på å sette begrensninger, bør reguleringer fremme innovasjon samtidig som de sikrer ansvarlig bruk. Det er avgjørende å balansere økonomiske hensyn med bærekraftige løsninger.
Gjennom en slik tilnærming kan vi legge til rette for bærekraftig innovasjon som styrker både næringslivet og samfunnet som helhet.
Dette innebærer å integrere ansvarlighet og etikk direkte i designprosessen for KI-teknologier. Ved å gjøre dette kan vi sikre at innovasjon skjer på en måte som er både etisk og bærekraftig, og at vi er bedre rustet til å møte de utfordringene og mulighetene som generativ KI bringer med seg.
Investering i kompetansebygging og utdanning er essensielt for både borgere og myndigheter for å håndtere generativ KI.
Norske universiteter og forskningsinstitusjoner tilbyr programmer i KI og etikk, og offentlige og private sektorer samarbeider om ansvarlig innovasjon.
Gjennom økt kompetanse og robuste reguleringsstrukturer kan vi sikre trygg og etisk KI-bruk som gagner hele samfunnet, og ikke bare følge, men også forme teknologiutviklingen ansvarlig.
For å sikre ansvarlig bruk av generativ KI må vi kombinere designmetoder med regulering. En hybrid tilnærming, hvor ansvarlighet integreres i teknologiens designfase, er nødvendig.
Reguleringer må være interaktive, med kontinuerlig læring og tilpasning fra politikere og beslutningstakere. Dette sikrer at regelverket holder tritt med den raske teknologiske utviklingen. Reguleringer bør fremme innovasjon uten å hemme utvikling.
For eksempel kan fleksible regelverk tillate raskere testing og implementering av KI-løsninger, samtidig som de opprettholder høye etiske standarder. I Norge ser vi allerede vellykkede samarbeidsprosjekter mellom offentlig sektor og teknologiindustrien.
Disse prosjektene viser hvordan offentlig-private partnerskap kan skape innovative løsninger som er både etiske og effektive. Gjennom en hybrid tilnærming til regulering, som kombinerer designmetoder med kontinuerlig tilpasning, kan vi sikre at generativ KI utvikles på en måte som både fremmer innovasjon og beskytter samfunnet.
Det er essensielt å implementere reguleringer som balanserer teknologisk fremskritt med etisk ansvarlighet. Ved å investere i kunnskapsbygging og kontinuerlig tilpasse reguleringer kan vi sikre at vi både beskytter samfunnet og fremmer verdiskapende innovasjon. For å illustrere: Det ville være feil å regulere romfart med de samme verktøyene vi brukte for hester og seilskuter.