Hvordan blir helsevesenet i et smartere samfunn?

Norden kan bli pionerer på utvikling av datadrevene helsetjenester. Finland, Sverige og Norge har samlet helse- og velferdsdata i digitale formater i omtrent 20 til 30 år. Nesten alle disse dataene er knyttet til enkeltpersoner gjennom personnummer, slik at det er mulig å samkjøre flere datakilder. I teorien blir dette et fantastisk utgangspunkt. Men det finnes noen relativt store hindringer som gjør at vi ennå ikke kan nyttiggjøre oss dataene, da de er spredt rundt på hundrevis av forskjellige systemer, i forskjellige formater.

Forebyggende analyse for å levere tilpassede tjenester

Ved å samle all informasjon i datasjøer og få kunstig intelligens (AI) til å analysere den, kan vil lage datamodeller for forskjellige scenarioer. Ved å analysere store mengder helse- og sosialdata, kan vi se mønstre som avslører risikosegmenter i befolkningen eller forutse sykdommer som enkeltpersoner kan være genetisk disponert for. Det vil alltid være behov for leger, men hvis informasjon (om pasientenes allergier, sykdomshistorie osv.) automatisk blir gitt til legene, kan de fokusere mer på menneskelig interaksjon og behandlingskvalitet, i stedet for å slåss mot datamaskiner og informasjonssystemer.

Diabetes er for eksempel et økende problem i Norden. Helsemyndighetene kan be AI-systemene identifisere personer med risiko for denne livsstilssykdommen og forutse hvilke ytterligere ressurser som vil trenges for å hindre sykdommen i å utvikle seg videre. De kan også hjelpe myndighetene å treffe tiltak for å fremme en sunnere livsstil blant sine borgere, dette vil minske tappingen av ressurser i årene foran oss.

Studier og forskning har vist at forebyggende analyse på selv et enkelt nivå, vil hjelpe oss å optimalisere kostnadene med 10 til 15 %. Hvis vi tenker på at vi i Norden bruker omtrent 150 milliarder euro på helsekostnader årlig, blir dette til store besparelser, som så heller kan brukes til å forbedre innbyggernes liv.

En datadrevet tilnærming til optimaliserte ressurser

Dette er grunnen til at Tieto har lansert Tieto Intelligent Wellbeing, en datadrevet løsning som skal hjelpe helse- og sosialorganisasjoner å utnytte sine pasientdata. Det vil bidra til innovative løsninger og persontilpassede tjenester i en grad vi aldri tidligere har sett. Vi samarbeider allerede med flere store helseleverandører og -organisasjoner, blant annet HUS, et av de største sykehusene i Europa, og hjelper dem å analysere sine data.

Lignende fordeler er mulig for sosialvesenet. I Oulu i Finland er det utført studier av innbyggerne som benytter sosialtjenester. De viste at 64 % av helsekostnadene ble brukt på personer som også var sosialklienter, noe som vil si at det er en tydelig forbindelse mellom disse gruppene. Ved å levere tilpassede tjenester til den ene organisasjonen, er det absolutt mulig å redusere belastningen på den andre. Et eksempel er at myndighetene kan gi risikogrupper opplæring, ressurser og ekstra støtte for å forbedre livskvaliteten deres, noe som igjen vil redusere behovet deres for helsetjenester.

Vi er sikre på at morgendagens helse- og sosialvesen på dette grunnlaget vil levere behandling og hjelp på et nivå vi aldri før har sett maken til.

Matti Ristimäki, Director of Data-Driven Businesses in Health, Wellbeing and Public, Tieto

Se Mattis video, "Hvordan blir helsevesenet i et smartere samfunn?" her.

------------------------

Hva betyr et smartere samfunn?

Verdien av et smartere samfunn viser seg på mange måter. Tietos mål er å utnytte vår ekspertise til å fortsette å forme et smartere samfunn, et som forutser folks behov i hver fase av livet. Du finner mer informasjon om hvordan vi gjør dette på tieto.no/smarteresamfunn