04 november 2021
Hele 7 av 10 nordmenn sier nå at de er villige til å endre forbruksvaner for å redusere eget klimafotavtrykk. Bank- og finansnæringen ligger ikke på latsiden når det gjelder å utvikle nye og bærekraftige løsninger for kundene. Stikkordet for vellykket arbeid med klima og bærekraft i Bank Norwegian, Sparebanken Sør og Eika Gruppen er fokus, teknologi, verdikjede, kundenærhet, transparens og ærlighet i alt man gjør.
I slutten av juni 2021 spurte analyseselskapet YouGov på vegne av TietoEVRY nordmenn om de var villige til å endre sine forbruksvarer for å redusere sitt personlige klimaavtrykk. Den gang svarte halvparten av oss ja (52 prosent). I august kom rapporten fra FNs klimapanel som karakteriserte situasjonen som «kode rød» for menneskeheten. I etterkant av denne rapporten og en valgkamp hvor klima var høyt på dagsorden, så svarer nå hele 72 prosent av nordmenn det samme. Hele 20 prosentpoeng av Norges befolkning har altså i løpet av relativt sett kort tid endret oppfatning om klimatrusselen.
På en kundekonferanse i regi av TietoEVRY Card Services nylig kom det klart frem at bank- og finansnæringen har bærekraft på toppen av agendaen. Nesten alle klimagassutslippene i næringen kommer fra varer og tjenester som kundene forbruker, det vil si at såkalte indirekte utslipp utgjør 99,97 prosent, viser en undersøkelse fra PWC.
Digitale og ærlige
- For en bank som oss, som skaper tjenester for folk i hverdagen, så henger bærekraft sammen med alle produktene våre. Det handler både om miljøavtrykket vårt, men også den sosiale påvirkningen som våre produkter og tjenester har, og hvordan vi driver og styrer virksomheten vår. I Bank Norwegian ser vi på hvor vi setter størst avtrykk på omverdenen, og det viser seg å være det sosiale aspektet , det vil si hvordan bruken av våre kort eller lån påvirker kundene våre og samfunnet , sier Melita Ringvold i Bank Norwegian. Hun overtok som ny leder for kommunikasjon, bærekraft og samfunnskontakt i Bank Norwegian i april i år.
- Bærekraft blir i større og større grad viktig, og etterspørres av både kunder, investorer og ansatte. Vi må jobbe integrert med dette, sier hun og fortsetter:
- For oss er det viktig å være kundenære, enkle, digitale og ærlige i alt vi gjør. Det sammen med ansvarlig utånspraksis, er vår måte å ivareta bærekraft på. Vi har tro på at folk vil fortsette å låne til det de trenger, men nøkkelen er oversikt og kontroll på kjøpene dine. Enten det brukes til å pusse opp familiehytta, reparere noe eller betale for transport eller tjenester. Å låne til ulike behov er ikke i seg selv galt, men vi kan hjelpe kundene våre å være mer bevisste på hvilke innkjøp de velger , sier Ringvold.
Kunnskap om økonomi og gjeld er viktig for Bank Norwegian. De støtter derfor uavhengig gjeldsrådgivning. Blant annet har de støttet Stiftelsen Rettferd, som tilbyr gratis gjeldsrådgivning for alle kunder med behov for hjelp.
Må ha et helhetsperpektiv på bærekraft
Lars Pedersen, leder for Kort og betaling i Sparebanken Sør, forteller at de har ambisiøse mål for sin reduksjon av klimautslipp med 55 % innen 2030.
- Vi har et helhetsperspektiv på bærekraft. Blant annet var vi den første likestillingssertfiserte banken i Norge, er Miljøfyrtårnsertfisert, vi kjøper klimakvoter for å bli klimanøytrale og vi har opprinnelsesgaranti på strømmen vår. Arbeidet med bærekraft er en naturlig videreutvikling av den rollen banken har spilt gjennom snart 200 år. Bærekraft er overordnet og for kortområdet, der jeg har ansvar, er vi opptatt av å se på bærekraft i hele verdikjeden. Vi er bevisst på at det vi leverer til kundene er bærekraftig, og samtidig vil vi bidra til at kundene blir bevisste på sine egne valg, sier Lars Pedersen.
Sparebanken Sør har ført klimaregnskap siden 2015, og er opptatt av at informasjonen ut til kunder og partnere skal være helt transparent. Banken er tilsluttet UN Global Compact, og det jobbes systematisk for å sikre etterlevelse og utnytte beste praksis på en god måte. Innsatsen på bærekraftsområdet har gjort at at Sparebanken Sør nylig ble kåret til Norges beste bank på bærekraft i 2021 gjennom ESG-ratingen (environmental, social og governance eller på norsk miljø-, sosiale og forretningsmessige forhold) som ble utført av det anerkjente ratingbyrået Sustainalytics.
Jakten på forbedringer i verdikjeden innen kortområdet har også ført til konkrete fremskritt. Nå er det ikke bare maten vi spiser som skal være grønnere. Betalingskortene vi bruker skal også være plantebaserte. Sparebanken Sør vil om kort tid lansere nye bankkort som er levert av TietoEVRY og er laget av biologisk masse (PLA Polylactic acid) som er laget av ikke-spiselige maiskorrn. Det er petroliumsbasert og er ikke giftig om det brennes. Dette vil redusere CO2-utslippene forbundet med kortproduksjon med hele 75 prosent sammenlignet med dagens nivå.
Hjelpe kundene til gode beslutninger
Bærekraftsarbeid har lang tradisjon i Eika kredittbank også. - Selv om vi i lever av at kundene får finansiert de tingene de har behov for må vi hjelpe dem å ta fornuftige beslutninger også når det gjelder bærekraft. Det kan vi gjøre gjennom å stimulere til gjenbruk og kortreist forbruk, sier Anders Gran, salgs- og markedsdirektør i Eika Kredittbank som også har ansvar for bærekraft i banken..
- Eika bygger på lokalbankenes innsats for lokal bærekraft gjennom mer enn 150 år, både direkte i vårt eget arbeid og gjennom å understøtte lokalbankenes innsats. Lokalbankene ble opprettet for å bidra til økonomisk og sosial bærekraft i sine lokalsamfunn, sier Gran og forteller at det grønne skiftet har ført til et temposkifte.
- Vi som bransje må ta bærekraft innover oss og etterleve det. Det er helt uomtvistelig, sier Anders Gran.
Bærekraftsarbeidet dreier seg om systematisk arbeid, fokus og kontinuerlig forbedring.
- Vi bytter ut bankkortene til resirkulert plast, samtidig som vi tilbyr digitale kort. Det er lenge siden vi sendte ut informasjon om pin i posten, det kan man nå hente i nettbanken. Videre ser vi at flere og flere er interessert i våre «grønne» billån og dette øker i omfang, sier Gran.
Eika Gruppen har også signert FNs prinsipper for bærekraftig bankdrift, og er medlem i UNEP FI, en global organisasjon for samarbeid mellom FN og finanssektoren.
- Prinsippene for bærekraftig bankdrift, i tråd med FNs mål for bærekraftig utvikling og Parisavtalen, utfordrer oss også til å forstå hvordan virksomheten vår påvirker verden rundt oss på godt og vondt. Vi må være transparente og endre arbeidet vårt slik at vi påvirker samfunnet i en mer positiv retning, sier Anders Gran.
Mer bevisste valg i hverdagen
Kvinner er mer villige enn menn til å gjøre endringer i egen livsstil,viser undersøkelsen fra YouGov. Mens 79 prosent av kvinner svarer at de vil endre livsstil, er hver tredje mann uvillig til å endre på egne forbruksvaner – og denne prosentandelen har vært uendret i undersøkelsen før og etter sommeren 2021.
Ikke overraskender det unge i aldersgruppen 18-29 år som er mest villig til å endre egne vaner for å redusere sitt personlige klimafotavtrykk. Hele 90 prosent sier nå at de vil endre forbruksvaner mot 67 prosent i denne aldersgruppen før sommeren.
- Det er først nå som konsekvensene av klimaendringene er tydeligere og oppleves nærmere, at vi er villige til å gjøre endringer i egen livsstil. Økt kunnskap om og innsikt i hvordan vi kan få til det, blir viktig fremover. Samtidig er det ingen tvil om at teknologi kan hjelpe oss å nå FNs bærekraftsmål. Vi ser det som et viktig del av vårt samfunnsoppdrag både å kutte egne utslipp, men også investere i gode løsninger som gjør at bankene og finansinstitusjonene kan hjelpe sine kunder å bli mer bevisste og ta ansvarlige klimavalg relatert til egen økonomi, sier Mario Blazevic som leder Card Issuing-området i TietoEVRY.
Trekløveret som deltok i debatten på fagdagen i regi av TietoEVRY Card Services sier at de selv har blitt mer bevisste på egne personlige klimavalg.
- Jeg har begynt å sykle mye mer og kjører mindre bil. Jeg har blant annet syklet hit i dag til tross for regn og snø. Og så resirkulerer jeg selvsagt alt jeg kan hjemme, sier Anders Gran.
- Jeg har blitt mye mer bevisst i hverdagen og føler jeg er på riktig vei, sier Lars Pedersen
Melita Ringvold sier at ungdommene i huset stadig bidrar til at hun tar nye valg som er bra for miljøet.
- Jeg har ungdommer hjemme som utfordrer oss veldig. Vi er blitt mer bevisste, bruker mindre og investerer heller i kvalitet, leie mer, reparere ting som går i stykker og kjøpe ting brukt, sier hun.
Undersøkelsen fra YouGov, som ble utført på oppdrag av TietoEVRY, ble gjennomført blant et represenativt utvalg av Norges befolkning over 18 år.
