Kryptovaluta og økosystemet rundt legger til rette for større konkurranse og effektivitet i flere finansielle tjenester.
16 oktober 2022
Selv om verdien til kryptovaluta falt som en stein i 2022, advarer Mario Blazevic i Tietoevry Banking likevel mot å avskrive teknologien. Han får støtte fra det internasjonale pengefondet, IMF, som nå foreslår et globalt regulatorisk rammeverk for krypto.
Det internasjonale pengefondet, IMF, åpner for regulering av kryptovaluta. I et notat publisert i september 2022 sier IMF at «innovasjoner som har gitt opphav til kryptovaluta kan skape potensielle fordeler gjennom større konkurranse og effektivitet i enkelte finansielle tjenester, herunder finansiering og betalinger over landegrensene».
«Å kunne ta i bruk desentraliserte teknologier kan gi forbrukerne gode alternativer til tradisjonelle finansielle tjenester», heter det i notatet «Regulating the Crypto Ecosystem» fra det internasjonale pengefondet IMF.
Selv om IMF ser fordeler med kryptovaluta, kommer det med et stort forbehold og tydelige anbefalinger om et globalt regulatorisk rammeverk for kontroll og risikostyring i kombinasjon med lokale retningslinjer.
Du kan laste ned rapporten fra IMF her
Mario Blazevic, som leder forretningsområdet Card Services i Tietoevry Banking sier at de store investeringene i kryptovaluta, og all innovasjon dette fører til, vil endre finansmarkedet.
– Det er viktig at vi har velfungerende penge- og betalingssystemer. Derfor er det grunn til å forvente at vi på sikt får regulering av kryptovaluta som ivaretar myndighetenes behov for å kontrollere pengestrømmer, fra et skatte- og sikkerhetsperspektiv, og aller mest ivareta samfunnsoppdraget til en sentralbank, som er å fremme finansiell stabilitet, sier Blazevic.
– Selvregulering og markedsdisiplin gjennom markedskrefter er viktig, men ikke nok. Derfor vil lover og regelverk trolig få økt betydning framover. Det vil i sin tur kunne påvirke egenskapene til kryptovalutaer, heter det i en blogg fra Peder Østbye i Avdeling for finansiell stabilitet i Norges Bank.
– Norges Bank vil bidra til reguleringer som gjør betalingssystemet sikkert og effektivt. Framtidige behov, der metaverset kan være ett av dem, er en viktig grunn til at Norges Bank utreder digitale sentralbankpenger», sier Østby.
Alle sentralbanker utreder for tiden muligheten for digitale sentralbankpenger. Den Europeiske sentralbanken utreder muligheten for en digital euro.
Sverige og Kina har satt i gang pilotprosjekter med digitale sentralbankpenger. I noen få sentralbanker i fremvoksende økonomier har digitale sentralbankpenger allerede blitt innført. Norge følger også med og har digitale sentralbankpenger prosjekt under utredning.
Norges Bank peker på flere fordeler med digitale sentralbankpenger basert på krypto-teknologi:
En annen viktig fordel med kryptoteknologi som ofte nevnes er muligheten til å sende penger til andre land, uten mellomledd, raskere og med lavere gebyrer. Uten geografiske grenser i økonomien kan også virksomheter handle enklere og raskere på tvers av landegrensene.
– Utfordringen er at det foreløpig ikke finnes et godt svar på hvordan eventuelle norske, digitale sentralbankpenger kan sendes til utlandet uten en form for konvertering. Dette er en av problemstillingene sentralbankene må løse i de pågående utredingene av digitale sentralbankpenger, forklarer Mario Blazevic.
Anonymitet er et annet aspekt med dagens kryptovaluta. Identiteten til avsender og mottaker kan skjules i blokkjedeteknologien, og det er flere sikkerhetslag som beskytter personlig informasjon.
Det kan se ut som vi får et kompromiss når det gjelder anonymitet ved transaksjoner med digitale sentralbankpenger.
– Digitale sentralbankpenger skal være like enkle å bruke som kontanter, og mindre beløp vil derfor mest sannsynlig bli anonymiserte, mens større beløp vil reguleres for å effektivisere samfunnet og redusere økonomisk kriminalitet, sier Blazevic.
– Reguleringer er nøkkelen til velfungerende globalt betalingssystem, men utviklingen skjer fort og det haster med å få på plass rammeverk for digitale penger, sier Blazevic.
– De som kontrollerer teknologien bak kryptovaluta i dag, er de som i realiteten kontrollerer markedet. Spørsmålet er hvilket samfunn vi ønsker oss. Vil vi ha et samfunn der det offentlige har kontroll, eller skal anonyme økonomianarkister bestemme, sa Odd Woxholt, divisjonsdirektør i Skatteetaten under en paneldebatt på Arendalsuka i august.
Ettersom reguleringer ennå ikke er på plass, og store sentralbanker fremdeles er i utredningsfasen, er det i stor grad kryptovaluta som Bitcoin folk flest tenker på når vi snakker om digitale penger.
På Arendalsuka fortalte Woxholt fra Skatteetaten at stadig flere melder inn kryptoverdier på skattemeldingen. I 2021 meldte 41 000 nordmenn inn en samlet kryptoverdi på 40 milliarder kroner, mot 15 000 nordmenn og 8 milliarder kroner i 2020.
– Det er viktig å presisere at kryptovaluta fortsatt er i sin spede barndom. Markedsverdien for alle verdens kryptovalutaer er i dag på cirka 9,6 billioner kroner. Det er bare halvparten av markedsverdien til Microsoft, sier Blazevic.
Vi ser stadig flere virksomheter som aksepterer kryptovaluta som betalingsmiddel, for eksempel MasterCard, Starbucks og PayPal. Mange tror at kryptovaluta kan endre livene våre på samme måte som internett og mobiltelefoner endret hverdagen vår.
– Med digitale sentralbankpenger på trappene, har kryptovaluta mulighet til å endre hvordan finansielle tjenester og økonomien fungerer. Kryptovaluta er et verktøy som lar flere og flere virksomheter og land ta del i verdensøkonomien, sier Blazevic.
– Det blir for enkelt å avfeie kryptovaluta som en trend, avslutter han.