Den fjerde industrielle revolusjonen er i ferd med å endre arbeidsmarkedet

– Både offentlig og privat sektor sliter – og har gjort det i flere år. De vet ikke hvor de skal begynne og glemmer ofte bort mennesket, sier Niclas Hansson, leder for strategisk atferdsutvikling hos TietoEVRY.

Hjemmekontor eller ikke, mange av oss ønsker at en robot kunne hjulpet oss med de kjedeligste og mest tidskrevende oppgavene på jobb. Da ville vi fått mer tid til kreative tanker og innovativt arbeid. De siste månedene har vist seg at tid til innovasjon og kreativ tankegang er viktig for å fine måter å jobbe på og fortsette å skape verdi.

Tenk deg en robot som tar over dine kjedeligste og mest tidskrevende oppgaver – Og dermed frigjør tid til kreative tanker og innovativt arbeid. Det høres kanskje ut som en drøm, men ifølge Niclas Hansson er dette allerede en virkelighet. Problemet er at det er mange som ikke vet hvordan de skal bruke digitale roboter i driften. Og nei, det handler ikke om roboter som klatrer inn på kontoret og stjeler plassen din.

– Vi må tenke mennesker, teknologi og bedrift i alt vi gjør, sier Niclas og siterer en av hans kolleger som pleier å si ”vi må lage en bro mellom søndag og mandag”.

Det han mener er at når du drar fra jobb på fredag ettermiddag kan det hende du Vippser barna dine for at de skal få kjøpe seg litt godteri. Når du kommer hjem vil du streame en film, og før du legger deg setter du på motorvarmeren i bilen til lørdag morgen i en app.

– Når du reiser til kontoret på mandag morgen blir alt litt mer vanskelig. Du må blant annet ha et adgangskort for å komme inn, huske alle passord på datamaskinen – og kanskje du til og med utfører eksakt samme arbeidsoppgaver hver eneste dag, sier han.

Vi kommer ikke til å akseptere at vi lever i to ulike verdener særlig mye lenger

I privatlivet bruker vi tjenester som er sømløse og enkle å bruke. I motsetning til utvikling av teknologi i arbeidslivet, er det mennesket som står i sentrum når det kommer til utviklingen av teknologi vi bruker når vi har fri. Dette blir enda tydeligere mitt i Corona-epidemien, når mange av oss arbeider hjemmefra.

Dette holder på å forandres. Vi kommer ikke til å akseptere at vi lever i to forskjellige verdener særlig mye lenger. Når du bestiller en tannlegetime, vil du gjøre det på den samme enkle måten du gjør når du for eksempel skal streame en film. Det er heller ikke mange som ønsker seg et papir i hånden med skoleplanen for året som kommer, sier han.

Niclas Hansson legger vekt på ordene; menneske, teknologi og bedrift. Han forklarer at vi må skape en balanse mellom alle tre.  

– Akkurat nå er samfunnet ganske tilgivende for den manglende balansen, men om kun to til tre år så kommer dette til å forandres, sier Niclas og forteller om en kommuneleder som ville installere 20 roboter for å spare penger.

Kommunelederen valgte å fokusere på teknologi, men han glemte sin egen bedrift og menneskene de skulle hjelpe. Avdelingen som hadde ansvaret for bidrag ble informert om at roboter skulle lette deres arbeidsoppgaver. Da de 40 ansatte det gjaldt kom på jobb, var de glade og kjente seg uthvilte, men etter noen timer hadde 15 av de sagt opp.

– Det er her menneske kommer inn. De ansatte syntes at det var feil at en robot skulle bestemme om en ensom kvinne med barn skulle få bidrag eller ikke, sier Niclas.

Den ultimate virkningen av vellykket automatisering

Kommunelederen tenkte nytt og valgte å fokusere på både mennesker, bedriften og teknologien. De ansatte kom tilbake til arbeidet og snart satte de pris på den nye investeringen. Robotene hjalp dem med deres repeterende og tidskrevende oppgaver, og de ansatte fikk mer tid til å skape verdi. De fikk mer tid å bruke på innbyggerne som søkte om bidrag.

– Av erfaring ser vi at ved en vellykket automatisering, gjort i perfekt balanse, ønsker du ikke dine gamle arbeidsoppgaver tilbake. Det er den ultimate virkningen av en vellykket automatisering, sier Nicklas Hansson.